eliseAtilB

Etter en lang reise fra Hawaii, ankom jeg Chicago ca 14 lokal tid. Min vertsfar og vertsbror var paa plass for aa hente meg, og sammen kjorte vi til Colon, Michigan. Det var en lang tur og en ellevill trafikk, men vi var paa plass sent paa ettermiddagen. Det var kjemperart aa vaere tilbake! Paa en maate foltes det som om det var en evighet siden jeg sist var der, men paa en annen maate foltes det som om jeg var der i gaar. Det som var enda rarere var at det bare var meg der, og ikke Annemarie, min vertssoster fra Tyskland. Vi pleide alltid aa dele seng, saa da jeg skulle legge meg alene folte jeg meg ensom. Det hjalp ikke akkuratt paa at jeg var vandt med aa sove med 6 andre jenter. AA komme fra Hawaii til Colon var litt av et sjokk i begynnelsen! Jeg var lei fordi reisen var over, og savnet de andre. Jeg hadde glemt ut Amishfolket som kjorte rundt med hest og kjerre, jeg hadde glemt ut kulden som var paa denne tiden av aaret og jeg hadde glemt ut hvor liten byen faktisk var. Men det var egentlig det som var en del av sjarmen i Colon. Det var koselig aa kjore forbi en amish familie paa vei til skolen.

Etter at jeg ble vandt til den drastiske justeringen fra eksotiske steder til gode, gamle Colon, saa var plutselig mye som sto paa agendaen. Representanten min fra uvekslingsaaret mitt var kjempeglad for at jeg var tilbake. Emily heter hun, og er en av de mest omtenksomme, fantastiske mennesker paa denne jord. Hun og hennes mann tok meg med paa en softball kamp paa et stort universitet kalt "Notre Dame". Softball er den kvinnelige versjonen av Baseball, og naar man endelig forstaar reglene, saa er det en veldig underholdende sport. Kampen varte rundt 2 x 2 timer, fordi det var en saakaldt "Double header".  Etter at kampen var over, dro vi paa et kjopesenter som laa like ved. Det ble helst vindusshopping paa meg, blakk backpacker som jeg er. Men jeg kjeder meg aldri paa kjopesentrer. :)


Emily og Jeg

I lopet av helgen, var jeg og vertsfamilien min ute aa spiste paa Applebee's, en av mine favorittrestauranter her borte. Vertsfamilien min tok meg ogsaa med til Kalamazoo, en storre by ca 45 minutter unna. Det var kjekt aa se dem igjen. I tillegg til min "andre vertsfamilie" LuAnn og Ray. De var Duda fra Brasil sin vertsfamilie, men vi hang svaert mye hos dem vi ogsaa. De hadde 2 nye utvekslingsstudenter i aar, saa jeg hang en del sammen med dem ogsaa.

Ellers, saa var det selvfolgelig kjempekoselig aa se alle vennene mine fra skolen. Jeg dro opp for aa si hei dagen etter jeg kom, og det ble litt av en gjenforening. :)  Jeg var til og med paa skolen fra 11 - 3 en dag som "Alyssa Stoll's visitor". Jeg var med henne i de forskjellige timene hun hadde, og spiste lunsj paa skolen. (Pizza, jippi!) Det var saa mange som ville hore om turen min, og alle var skikkelig fasinert over hvordan jeg klarte aa spare opp penger til dette. Det har seg jo slik at vi i Norge tjener en del mer enn hva de gjor her. Dagen paa skolen gikk kjempefort, og det er desidert en av de kjekkeste dagene jeg har hatt paa skolen. Jeg var der bare for det sosiale, og slapp aa gjore lekser og oppgaver!


Meg og Alyssa utenfor skolen

Etter skolen dro jeg og Alyssa paa taco bell, min favorittmat her i USA. Vi tok med maten til skolens softballkamp og saa hele kampen mens vi fraatset i oss taco. Senere gikk vi en tur sammen og "catchet opp" paa hva som har skjedd i lopet av de 2 siste aarene. Da klokken var ni, dro vi til vertsfamilien min. Det ble trist aa si hade. Det var saa goy aa se hverandre igjen etter alle disse aarene. Vi snakket om at vi skulle prove aa faa til at Alyssa kom paa besok til Norge. Det hadde vaert kjekt!


Softballkamp: Colon - Burr Oak

Det var ca 4 og 1/2 time til vi skulle avgaarde til flyplassen i Detroit. Jeg spiste, pakket og gjorde meg klar til aa reise videre til Maine. Jeg la meg i ca en time, og ble vekket kvart over 1 om natta. Rett for 2 kjorte jeg og vertsfamilien min til Detroit. Jeg sov omtrent hele veien bort. Da vi kom frem, satt vi oss ned ved et bord, drakk litt kaffe og snakket om oppholdet mitt i Michigan. Etterpaa tok vi farvel, og jeg maatte lope til flyet mitt. Det var selvfolgelig et minifly med 2 seter paa den ene siden og 1 paa den andre. Flyet mitt fra New York til Boston var ogsaa slik. Jeg fikk litt sovn paa flyene, men sov ca 3 timer totalt den natten. Da jeg kom frem til Boston var det bare en buss til for jeg var fremme. Paa busstasjonen i Portland, ME sto tante Nancy klar for aa hente meg. Det var kjempekjekt aa se henne igjen. :) Hun hadde ogsaa med hunden, Caramel som ogsaa var glad for aa se meg.

Vi kjorte hjem til huset. Vi var begge klar for en stor kopp kaffe for aa kvikne litt til. Litt senere kom onkel John og Benjamin, mitt soskenbarn hjem. Vi spiste middag alle sammen. Det var godt aa se familie igjen. Jeg skal altsaa tilbringe tid hos dem frem til mandagskveld. Da reiser jeg nemlig hjem! Utrolig hvor fort tiden gaar!



Vel fremme i Maine. Caramel koser seg i sofaen. :)

Vi er kommet til vårt siste land, vår siste destinasjon, slutten på et fantastisk eventyr.. Det er så rart å tenke på hvor fort tiden har gått. Det er bare to dager til verdensturen er over og vi reiser hver for oss. 

Wow, for et eventyr vi har opplevd! Alt har gått i ett, så det har blitt minimal tid til blogging. Vi hadde kun 2 hele dager i LA, så de ble utnyttet maksimalt. Den første dagen dedikerte vi til shopping. Hostellet vårt lå rett ved Hollowood Boulevard, også kjent som "Walk of fame". Vi fikk tilfeldigvis vite at Russel Crowe, stjernen i bl.a. Gladiatoren skulle få sin stjerne der. Dette ville vi ikke gå glipp av, så vi trasket oppover mot Kodak Theatre klare for litt stjernespotting. Jeg klarte å komme meg helt foran! Seremonien var spekket med stjerner som Jay Leno, og ett par fra Avatar, Akutten osv... Det ble jubel og rop da æresgjesten endelig kom sammen med kone og barn. Det var kjempekult å se så mange stjerner på nært hold!

Da har vi vært i Mexico i 4 dager. Jeg har bare en ting å si: Mexico er fantastisk!! Vi elsker oss her!

Etter 2 fantastiske uker på Cuba, er vi altså fremme i Cancun, Mexico. Slitne etter å ha sovet på flyplassen i havana, dro vi rett til hostelet vårt. Det var herlig å komme seg litt tilbake til "sivilisasjonen" igjen. Dette er nemlig en veldig Amerikanisert by med masse restauranter, kjøpesentre osv, og sist men ikke minst: en av verdens fineste strender! (Bare prøv å google Cancun dere!)

Beklager daarlig oppdatering, men Cuba er sannelig ikke et moderne land! Internett er dyrt og sjeldent, saa det blir desverre lite blogging denne uken. Sorry, men det er ikke min feil..! :)

Uansett... Vi ankom altsaa Habana, Cuba den 21. mars. Selvfolgelig var jeg den "heldige" av oss som ble stoppet av tollen. Jeg er veldig vandt med disse stikkprovene paa flyplasser, men akuratt i Cuba var jeg skeptisk til dette. Etter aa ha levert visumet og tatt bilde av meg selv, var jeg den forste av oss seks til aa gaa gjennom doren som forte videre til utgangen. Her ble jeg mott av to damer som tok passet mitt og gikk. Sjokket som jeg var, fortsatte jeg mot securitien, mens oynene mine scannet rommet etter damene med passet. Til slutt ba de meg snike foran koen og maatte bli med dem. De snakket ikke engelsk, og jeg fikk ikke sagt fra til mine medreisende at jeg maatte bli med dem. Lite ante jeg at det var et kryssforhor som ventet. Jeg maatte svare paa sporsmaal som hvilken skole jeg skulle begynne paa, hva jeg skulle studere, hvorfor jeg skulle til Cuba osv.. osv... Jeg provde aa forklare at jeg tok et friaar for aa reise, og skulle begynne aa studere til hosten. Dette syntes han var mistenksomt, saa han diskuterte med fire menn til og alle stirret paa meg. Til slutt gav han meg et kontrollsporsmaal til, og saa var jeg heldigvis fri til aa gaa. Det var skikkelig nerverpirrende! Jeg hadde hjertet i halsen!

Vi ble altsaa staaende i ett par timer paa flyplassen for vi endelig kom oss avgaarde til sentrum og til vaar "casa" som vi skulle bo i. Damen som eide huset het Tamara og var kjempekoselig. Vi bestemte oss for ned til sentrum av havana. Det skulle vise seg aa vaere det skumleste vi har opplevd i lopet av turen. Vi folte oss virkelig ikke trygge, der vi gikk seks blonde jenter paa rekke og rad. Alle ropte etter oss, og her har menn til vane aa lage "pss pss" lyder for aa soke oppmerksomhet. Vi folte oss som hunder paa hundeutstilling. Det var rett og slett ekkelt! Gatene var nedslitte, og hele atmosfaeren var ulik alle andre vi saa langt hadde opplevd. Med andre ord, vi hadde faatt daarlig inntrykk av Cuba. De daarlige inntrykkene ble flere da vi spiste middag paa et hotell. Vi var skrubbsultne, og fikk servert mat for en anorektiker. Ikke aner jeg hvordan noen kan bli mette paa noe slikt.

Vi la oss tidlig, og haapte at Cuba skulle bli bedre... Og det gjorde det. Kulturen her er virkelig spesiell, og kommunismen setter store preg her. Vi dro paa sightseeing med en double-decker buss og fikk sett hva havana har aa byr paa. Vi fikk ogsaa tatt noen salsa-timer, noe som virkelig satte vaare stive hofte paa prove! Men vi koste oss vi. :) Etter 4 spennende dager i Habana, tok vi buss videre til en minde by som heter Cienfueges. Vi fikk tilbrunget ett par dager paa stranden. Det var herlig aa slappe litt av etter en lang stund uten strand. Men hovedgrunnen til vaart besok i denne byen var for aa oppfylle en av vaare store drommer: aa bade med delfiner. Jeg ble helt frelst. Delfiner er virkelig fantastiske dyr! De elsket aa kose, og var veldig lydige. Vi fikk flere kyss av delfinene, og det kuleste av alt var at vi fikk staa paa nesene deres mens de balanserte oss bortover! Kjempekult! :D

I gaar ankom vi Trinidad, en by som ligger litt lenger sor. Saa langt, er dette vaar favorittby. Sentrum er koselig, og det er mindre travelt enn hovedstaden. I tillegg er strendene her som paradis! Vi har ogsaa endelig funnet en restaurant med kjempegod mat, som i tillegg er billig og koselig. Vi hadde kjempegod pizza i gaar for bare 10 kroner(!) Maten paa Cuba til naa har nemlig ikke vaert noe saerlig aa skryte av. Vi har faar det meste faatt det samme: kyllinglaar med ris, egg og frukt til frokost. Ikke saa veldig spenstig i grunn. Det er jo veldig mangel paa varer her paa Cuba, saa vi savner veldig "friheten til aa velge".

Alt i alt har Cuba til naa vaert en spesiell, men fantastisk opplevelse. Bilene ser ut som om de har kommet rett fra "Grease", kulturen er meget unik og alt er saa annerledes her.  Det er det mest spesielle landet jeg noengang har vaert i. Men det kan vaere greit aa komme til litt turistplasser ogsaa, for noen ganger blir det litt ekstremt. Som sagt hjelper det veldig paa at vi er 6 blonde jenter, men Cubanske menn har ikke akkuratt vaert vaare favoritter. Man merker paa kulturen og maaten de oppforer seg paa at likestilling ikke akkuratt har kommet til Cuba enda. Vi foler oss ofte lite respektert. Men saant maa man nesten regne med naar vi opplever forskjellige kulturer.
Jeg kommer nok aldri til aa glemme den spesielle atmosfaeren paa Cuba. Jeg vil nok absolutt anbefale aa reise hit, men jeg skulle onske jeg kunne historien litt bedre, for aa forstaa mer om hvorfor Cuba er som det er.

Typisk Cuba


Det to delfinene vi fikk bade med.


Stranden vaar i Trinidad!

Skal prove aa faa lagt til bilder fra kameraet mitt, men det kommer an paa internett fremover... Dere faar noye dere med Google bilder saa lenge. ;)

Da har jeg offisielt kommet tilbake til sivilisasjon etter verdens tøffeste tur! Gruppen som egentlig besto av 16 stykker, var nå bare bestående av 8 personer. Det vil si at vi var 6 av dem, og to av dem var to kjekke jenter fra England som heter Isabella og Georgie. De var faktisk ett år yngre enn oss, noe som er første gang på denne turen. Guiden vår var fra området rundt Cusco og hans navn er Percy. Selv om vi var skikkelig deppa fordi vi ikke fikk oppleve Machu Picchu, hadde vi det kjekt allikevel!

Nå sitter vi på hotellet vårt i Peru, glad for å være på et hotell for en gangs skyld! Vi følger jammen at vi har fortjent det, i og med at vi har tilbragt 1 time på båt fra Ilha Grande til Angora Havn, 8 timer på buss til Sao Paolo flyplass. Ikke nok med det, da vi endelig kom frem klokken 23:00, var det sju og en halv time til flyet vårt gikk. Det ble en lang natt for å si det sånn...

Vi befinner oss naa paa Ilha Grande, en oy ca 4 timer utenfor Rio De Janeiro. Denne oyen naar opp til alle forventninger. Det er virkelig idyllisk her! Koselige gater med restauranter ut mot strand og hav, baater som ligger ankret utover havnen, koselige mennesker og mer til.

Vi tok buss fra Rio paa tirsdag, og ankom Ilha Grande paa ettermiddagen. Vi tilbrakte en hel dag paa stranden, og vi fant en sot liten strand bortenforbi hovedgaten. Vannet er helt fantastisk her. Gront, og akkuratt perfekt temperatur. Paa kvelden spiste vi middag paa hostelet vaart, som er et lite, kjempekoselig hostel like ved sentrum. Det er verdens kjekkete dame som driver hostelet, og hun lager mat som en Gud. Vi har ikke hatt skikkelig hjemmelaget mat paa leeeenge, og jeg merket at jeg savnet det. Mamma, mormor og hvem det skulle vaere som gir meg et godt, hjemmelaget maaltid: jeg skal aaldri ta det for gitt, og sette stor pris paa maten! :)

I dag var vi meldt paa en dagstur med baat. Vi seilte fra havnen rundt 11 og satte kurs mot Den gronne lagune. Her snorklet vi en liten time og var paa jakt etter skilpadder, noe vi uheldigvis ikke fant. Heller ikke i Den Blaa lagune var det noen skilpadder aa se, desverre. Det var ikke like bra som Fiji her, men snorkling er alltids kjekt. Man faar alltid oye paa massevis av fargerike fisker. Jeg hadde aldri sett en dragefisk for, saa det var kult! Og selve lagunen er magisk. Kjempevakkert rett og slett!

 Vi stoppet og hadde en sen lunsj ved en bukt med en fin strand. Restauranten serverte oss biff og kylling, noe som ikke akkuratt smakte biff og kylling. For aa si det saann, saa tror jeg det er vaart verste maaltid paa hele turen. Men baatturen i seg selv var saa bra, at vi trakk fort paa smilebaanda igjen.

I kveld skal vi alle ut aa spise iskrem paa en iskreemsplass. Vi skal feire vaar siste kveld i Brasil. (Foruten om i morgen kveld, som skal tilbringes paa en flyplass frem til vi reiser, og det teller jo ikke;) Vi har gaatt lenge (hvertfall jeg) uten noe godt, saa iskrem skal bli fantastisk!

Det kommer til aa bli litt av en kontrast aa dra til Peru etter dette. Her har vi virkelig tatt livet med ro. I Peru, derimot skal vi gaa opp i fjellene, ikke helt sikre paa hva vaart maal er, naa som Machu Picchu ble avlyst. Vaar tur som vi ble flyttet til heter Lares Trek, og vi har hort veldig mye bra om den turen, saa satser paa at det blir en fantastisk opplevelse selv om det ikke helt var slik vi forventet det. I og med at vi skal gaa i fjellene i en uke, saa vet jeg ikke hvor mye blogging det blir paa meg, men har hort rykter om at vi skal bo paa hotell i ett par netter, saa hvem vet? :)


Den Blaa lagune, Ilha Grande

Da er vi kommet til den siste dagen i Rio De Janeiro. Vi ankom Rio sent fredagskveld, og hoppet rett i seng.